Lofoten Krigsminnemuseum

LOFOTEN KRIGSMINNEMUSEUM
SVOLVÆR - LOFOTEN

MARINEN - HANDELSFLÅTEN - TYSKE UBÅTER

NORSK KAPTEIN OG GAST MED TELEGRAFISTLAMPE

Etter den norske kapitulasjon sommeren 1940
var det ingen imponerende marinestyrke som
kunne fortsette kampen fra England.

VITE
MER

M/S
RIGEL

MARINEN
Ekstreme
på-
kjenninger

MARINEN

Størsteparten av Marinens skip og fly var gått tapt under felttoget. Riktignok hadde begge jagerne "Draug" og "Sleipner" kommet seg unna sammen med en gammel norsk ubåt, tre oppsynsskip, to torpedobåter, sju vaktbåter samt 4 tyskbygde Heinkel 115 sjøfly.

Slaget om Storbritannia var i full gang og det tok tid før vi fikk nyere og mer moderne fartøy. Dessuten måtte personell opplæres og allerede sommeren 1940 ble Marinens Radioskole i London startet.

I 1942 ble det også satt i gang kurser for å utdanne befal og menige til kystartilleriet som i 1945 utgjorde 550 mann. Ved årsskiftet 42/43 var imidlertid marinen vokst til 58 fartøyer. De aller fleste av disse ble satt inn i eskortetjeneste for konvoiene.Norge fikk også 3 nye ubåter. "Uredd"-"Ula" og "Utsira".

De som deltok i marinen gjorde innsats over et enormt område, fra Barentshavet i nord, til Panama-kanalen i vest, til Cape Town i sør. Også i Rødehavet, Persiske Gulf og Bombay opererte den norske marine. Fra og være 600 mann i mai 1940 var tallet
steget til 7400 i 1945 hvorav 100 var kvinner. Av de 118 krigsskip som seilte under norsk flagg, gikk 20 skip tapt ved krigsforlis.

Sjøfolkene i marinen kunne være utsatt for ekstreme påkjenninger under patruljering i kanalen med kamp mot tyske torpedobåter (E-båter) samt eskortetjeneste i Nordishavet.

Der var mange fra Lofoten som pga. Lofotraidet dro til England og som deltok i marinen.

HANDELSFLÅTEN
Norges største bidrag til de alliertes krigføring mot aksemaktene foregikk på havene hvor den veldige handelsflåten som Norge disponerte ble stilt til rådighet.

Kloden over vaiet det norske flagget akterut på gråmalte og velstelte skip. Men det er ikke nok å ha moderne skip hvis du ikke har dyktige sjøfolk. 30 000 dyktige sjøfolk deltok på alle frontavsnitt.

Alt fra konvoier til landgangsoperasjoner i Europa. Også ved den evakueringen fra Dunkerque i slutten av mai 1940 deltok vi. Bare ved invasjonen av Nord-Afrika deltok 30 norske skip. Den største ytelsen var allikevel innsatsen om slaget om Atlanterhavet.

For England var de norske tankskipene av største betydning. Uten
denne norske innsatsen, ville det ha vært vanskelig for de allierte å opprettholde den intense bombingen som la grunnlaget for invasjonen i Normandie. Sjøfolkene ble utsatt for voldsomme påkjenninger, især da slaget om Atlanterhavet raste som verst mellom de tyske ubåtene og allierte konvoier med mangelfull eskorte.

3734 sjøfolk fra handelsflåten mistet livet. Over 500 skip ble senket.

KYSTFLÅTEN 1940-45.
Norge var under krigstiden helt avhengig av kystflåten. Av Norges samlede tonnasje utgjorde hjemmeflåten bare ca. 15 %, men hadde alvorlige tap under krigen.

Sjøfolkene var mellom barken og veden, mellom venn og fiende. Det var ikke til å unngå at også de sivile kystskipene som hurtigruta og mindre lokalbåter også til tider hadde tyske soldater om bord. Dette førte til at noen så på kystflåten som et redskap for tyskerne. At skipene var et være eller ikke være for kystbefolkningen kom i annen rekke.

Derfor har kystflåtens innsats vært tonet ned etter krigen. Også
fokuseringpå dramatiske forlis med mange omkomne forårsaket av
alliert krigføring, har man ønsket å unngå. Først i vår tid har man oppnådd offentlig unnskyldning for den tragiske senkningen av for eksempel. Irma hvor mange omkom, forårsaket av norske torpedobåter.

KAPTEIN NORTRASHIP

NORSK MARINEUNIFORM

NORSK MATROS

Det er vel bare og innrømme at selv om man slåss for den riktige saken, så kan der gjøres gale ting. Sjøfolkene var i en slags marerittaktig situasjon. Sluttet de og seile ble de arrestert av tyskerne. Fortsatte de og seile kunne de bli angrepet av de allierte….

Omtrent halve tonnasjen ble senket. Verst gikk det ut over de store skipene og det var flyangrep som var årsaken til de fleste senkningene. Tiden i sjøen med angrep og senkninger, tysk kommandering og dirigering, mannskapsproblemer og spetakkel var en stor påkjenning for sjøfolkene.

Når skipene var i land var det lite en kunne foreta seg. Byene var mørklagte og lite trivelige. Tyskerne overvåket alt som skjedde og mange plasser var der forbud mot å oppholde seg ute om natten.

Fra høsten 1941 sluttet også hurtigruten med å gå lengre nord enn til Tromsø. Den videre befordring ble foretatt med "erstatningsruten" som besto av store fiskekuttere sog ishavskuttere. Flere av disse ble også angrepet og senket med tap av så vel sjøfolk som sivile. Ca. 200 skip ble senket og nesten 1200 sjøfolk og sivile omkom.

VITE MER

LOFOTEN KRIGSMINNEMUSEUM