|
Framstøtet strandet i Litsadalen
ikke langt fra Murmansk.
Noe lenger sør og øst dannet en annen
frontlinje seg, den fikk navnet Salla-fronten.
Her forblødde soldatene - tyske og russiske.
Våren 1942 (april) fikk de tyske styrkene
inndratt vinterutrustningen. Firkantet som Wehrmachts
system var ble dette gjort samtidig over alt.
Men klimaet ved ishavsfronten er ikke det samme som
ved Svartehavet… En forferdelig snøstorm
brøt løs og de tyske soldatene som ikke
lenger hadde vinterklær kjempet desperat for ikke
å fryse i hjel.
Da går de sovjetiske styrkene til angrep. Det
blir en forferdelig kamp.
Hele frontlinjen vakler. Den tyske sjef
for 6. Gebirgsdivisjon general Schörner var nådeløs.
Alt som kunne krype å gå blir sendt til
fronten, kokker og hestepassere, kontorpersonale og
lagerfolk. Alle får stukket et gevær i neven
og sendt i il marsj mot fronten.
Flere begår selvmord under marsjen. Både
tyskere og russere går seg vill i stormen og dør
av kulde og utmattelse. Mange omkommer når de
forsøker å bringe forsyninger fram til
den tyske frontlinjen.
En russisk infanteridivisjon kom overholdet ikke i kamp.
Halve mannskapsstyrken går tapt pga. forfrysninger
og snøblindhet.
Stormen raser videre og flere plasser søker villfarne
tyske og sovjetiske soldater sammen og forsøker
å berge livet. De blir funnet etter at slaget
er over - ihjelfroset.
Etter 3 døgn begynner stormen å ebbe ut.
Det samme gjør de 37 sovjetiske infanteribataljoner
samt en marinebrigade på ca. 4500 mann som ledet
ann i angrepet.
Men kampen har kostet ufatterlige lidelser. Russerne
har 8000 døde. Bare 192 ble tatt til fange. De
tyske tapen er vanskelig å anslå så
vi må bruke noen eksempler. Kompani Schoeber besto
av 148 mann. Etter 4 dager var kompaniet redusert til
10 soldater.. Kompaniet til
pionerene var på 494 mann - etter 4 dagers kamp
i snestrom var de 12 mann tilbake…
Kirkenes
var den byen som lå nærmest fronten og hit
ble de sårede fraktet. Og de sårede fortsetter
å komme hele sommeren . høsten. vinteren-
neste vår og sommer- helt til Litsa og Salla fronten
bryter sammen senhøstes 1944.
Telegrafen i Kirkenes ligger på kaia like ved
stedet hvor de sårede blir losset og tatt om bord
i de store hospitalskipene "Meteor" og "Stuttgart".
Skrikene fra de sårede som blir båret ut
av ambulansene er fryktelig for telegrafdamene å
høre på. Når skipene er full-lastet
sniker de seg sydover, passerer rett utenfor Lofoten
og fortsetter mot de store lasarettene i Tyskland.
Soldater fra Litsa og Sallafronten kom også til
Lofoten senhøstes 1944. Disse var av et annet
"kaliber" enn de som folk var vent med og
ble betraktet som farlige.
|
