 |
|
LOFOTEN
KRIGSMINNEMUSEUM
SVOLVÆR
- LOFOTEN
|
 |
OKKUPASJON
Morgenen
den 9. april 1940
våknet befolkningen i Norges
hovedstad samt en rekke
kystbyer opp til en verden som ikke bare var ny,
men også uvirkelig.
|
|
|
OKKUPASJON
De
første ukene var kaotiske og i begynnelsen av mai
kapitulerer styrkene i Østlandsområdet og
får følge av de norske avdelingene i Trønderlag.
I Nord-Norge fortsetter kampene med hjelp fra engelske,
franske og polske styrker og Narvik blir gjenerobret den
28. mai.
Men lynkrigen på kontinentet tvinger våre
allierte til å trekke seg ut og den 10.juni kapitulerer
vi. Norge var okkupert.
Som øverste politiske leder blir
Joseph Terboven utnevnt. Han var en fanatisk nazist som
ikke viste noen nåde for sine motstandere. Han uttalte
at "hvis ikke nordmenn kan elske oss, så skal
de lære å frykte oss". Et ordtak han
levde opp til. Han bosatte seg på Skaugum og det
var ikke lov til å fortelle vitser i hans nærvær.
Terboven ble Norges onde ånd og det var få
eller ingen som likte ham.
Som et ledd i å skape "normale" tilstander
krevde tyskerne at presidentskapet skulle kreve at kongen
skulle trekke seg fra tronen sommeren 1940. Og utrolig
nok sender presidentskapet brev den
27.juni der de ham om å abdisere for "å
skape endelig fred i Norge".
Brevet skaper selvfølgelig forbitrelse og i en
tale i BBC 8 juni avviser kongen anmodningen. Men tyskerne
fortsatte presset og 10. sept. samles stortinget for siste
gang og vedtar med 75mot 55 stemmer suspensjon av kongehuset
og regjeringen
.
En verre start på motstandskampen kunne vi vanskelig
fått!
Heldigvis sto både kong Haakon og regjeringen klippefast
i denne mørke time for landet og avviste på
ny henstillingen. Den 25. sept. oppløser Terboven
de politiske partiene i Norge og bare NS, Quislings parti
blir lovlig.
Frontlinjene har blitt lagt. Hvor mange medlemmer NS egentlig
fikk under okkupasjonen er vanskelig å fastslå.
Det totale medlemstall |
|
|

GRØNN
POLITI
TYSK
ARTILLERIST
|
| |
kan
settes til ca. 50 000, men en del ble medlem for å berge
jobbene sine, andre av økonomiske grunner.
Men de som virkelig trodde på nasjonalsosialismen og deltok
i de sortkledde hirdtroppene, opptrådte ofte agresivt.
De hadde liten sans for humor og en binders (symbolet for vi
holder sammen) festet på jakkeslaget kunne være
nok til en masse trøbbel.
Der var også mange av hirden som vervet seg til Waffen
SS og deltok på Østfronten. Men den nasjonale "nyordningen"
som tyskerne og NS ønsket å gjennomføre
i Norge møtte massiv motstand. Idrettsforeninger la seg
brakk og boikottet stevner, fagforeningene nektet å delta,
prestene sa klart nei til "den nye tid" og ble avsatt.
I stedet kom der "naziprester" hvilket igjen førte
til tome kirker. Kjent er historien fra Trondheim om "nazibiskop"
Lothe som på søndags formiddag sitter i restauranten
Palmehaven og forlanger cognac. (han var for øvrig kjent
som en veldig begersvinger) Hvoretter kelneren ser litt kjølig
på ham og sier:"Ikke i kirketiden, herr biskop"
Lærerne ville heller ikke bøye seg for nazifiseringen
av skolene og her settes hardt mot hardt. De blir arrestert
og sendt på tvangsarbeide til Kirkenes.
I løpet av 1942 lider hele holdningskampen til totalt
nederlag for NS og tyskerne. Samtidig starter den militære
fasen av motstandsarbeidet for alvor gjennom oppbygningen av
Milorg og kompani Linge, det som fikk det offisielle navnet
Hjemmestyrkene. Mange av disse utførte livsfarlige opprasjoner
mot Wehrmachts innstalasjoner i Norge. Vil du vite mer om dette
anbefales boka av Gunnar Sønsteby "nr. 24, eller
bøkene av Max Manus og Gjems Onstad.
Men ved siden av holdningskamp og motstandskamp ble det også
ført en annen kamp. Og det var strevet for å overleve.
Alt var rasjonert, der var til tider heller ikke mulig å
få det som sto på rasjoneringskortet. Forbud og
restriksjoner preget hverdagen.
I Lofoten og Vesterålen var vi noe bedre stillet pga.
tilgangen på fisk. Langt verre var det for folk i byene
som bare hadde matvare-rasjonene å leve av. Byttehandelen
fikk veldige dimensjoner. Avisene kunne ha hundrevis av bytte-
annonser. Ikke rart at befolkningen så fram til en forandring.
Våren 1945 var fylt med spenning og det var klart for
alle at Tysklands militære sammenbruk var nært forestående.
Og den 8. mai er endelig over. Nazityskland går med på
en betingelsessløs kapitulasjon. Hitler har skutt seg
og Terboven sprengte seg i luften på Skaugum. "Vår
kamp er kronet med seier, Norge er atter fritt", lød
parolen fra Hjemmestyrkene. |
|
| |
|
Ikke
alle er klar
over at så mange
som vel 10 000 nordmenn meldte
seg til tjeneste i
Waffen SS.
Avdisse ble
ca. 5700
sendt til fronten.
Ca, 700 falt.
Bilde til høyre:
Tysk offiser
Luftwaffe.
Norsk frontkjemper
i Waffen SS
til venstre
|
|
| |
Tysk postkasse.
|
NS -Politilue.
|
Tysk
vaktsoldat.
|
webdesign:
bkh © 2001 |