Svolvær var det stedet i Lofoten som ble mest utbygget med bunkere og festningsanlegg av Wehrmacht. På Gunnar-holmen, Vorsetøya og Nonshaugen ble det montert lyskasterbatterier. Det ble også bygd befestningsanlegg i nærheten av tankanleggene til norsk Brenselolje og Shell.

På høyden ved Shells tankanlegg ble det stilt opp 2 stk. 8.8 cm kanoner såkalt fatbaneskyts.
Dette var moderne og kraftige kanoner og som med hell kunne brukes mot skipsmål. Selv om kanonene på festningen på Kuba hadde større kaliber - 15 cm - så var disse blitt for gammeldags. De var laget i 1908 og var krigsbyte fr den franske kapitulasjonen i 1940.

Men tyskerne var i beit for kanoner og brukte
alt de kom over. På Skjeringen - en holme utenfor Svolvær - hadde tyskerne bare en trestokk som "lurekanon". Men på Nonshaugen var kanonene virkelige nok. 2 stk. Vickers 3.7 cm ble montert og disse kunne beherske all adkomst til byen sjø- veien, samtidig som de kunne brukes som luftvern.

På Vorsetøya, Gunnar-holmen, Løkthaugen og Storøya stod 4stk. 40 mm Boforskanoner. Ellers ble de mest dominerende høydene i byen befestet med i alt 23 stk. 20 med mer maskinkanoner. I tillegg kom maskingeværreder rundt om for å beherske de viktigste gater og gatekryss.

Alle kaianlegg og områder omkring batteriene var minelagt. Store bunkeranlegg var også sprengt inn i fjellet en rekke steder. Det mest omfattende var i haugen over der hvor båthavna er i dag. Her er anlegg med 200 m lange ganger og med beboelsesrom for mannskaper. Det tyske SD-sikkerhetstjenesten og Gestapo hadde her sitt eget rom som de skulle søke tilflukt i hvis det ble fare på ferde.

Tilsvarende anlegg finnes også på de andre høydene i Svolvær samt ved kompaktskolen. I haugen ved dr. Daas vei var der store anlegg i fjellet beregnet å skulle brukes til lasarett, (sykehus). For sambandet var der flere store radiosendere som sendte daglig rapporter til Berlin. Wehrmachts radiostasjon lå i huset oppe i svingen ved Meierbakken.

NS
- står for nasjonalsosialismen, men ble under krigen kalt for nasjonal samling.

Bevegelsen blir ofte betegnet som ytterste høyre, men dette er ikke helt rett da den hadde sitt utspring i den sosialistiske bevegelse.

Utrykk som "kampen mot kapitalen" og lignende går igjen.

NS fikk aldri den oppslutning som Quisling hadde håpet på. Dette til tross for en intens propaganda med flotte plakater, foredrag og uniformer etc.

På det meste hadde NS ca. 49 000 medlemmer. I stedet for å virke nasjonalt samlende ble det en splittelse i det norske folk mellom NS medlemmer
og den øvrige befolkning.