LOFOTEN
KRIGSMINNE MUSEUM
HOVEDSIDE
Russerfanger


TYSKE
HOLD-
NINGER
TIL
FANGER


SIDE
  3








RUSSERFANGER
2

De russiske fangene ble forskjellig behandlet, alt etter hvem som styrte leiren.

I Lofoten var det Wehrmacht (den ordinære tyske hæren) som sto for vaktholdet i fangeleirene. Men også her kunne forholdene være opp og ned, alt etter hvordan
offiserene og soldatene var.


En ung jente i Svolvær ble som kjent satt 3 mnd. i fengsel i Kabelvåg fordi hun ga bort matpakken sin til en fange, så forholdene kunne også her være preget av umenneskelig holdning.

Problemet lå i at i den nazistiske ideologi var dette å ha medfølelse med et "undermenneske" sett på som en svakhet. Dette var spesielt betegnende for SS. Under evakueringen av Finnmark høsten 1944 lød ordren fra Hitlers hovedkvarter at "medfølelse med befolkningen var ikke på sin plass".

Denne nådeløse holdningen førte til mange episoder som kunne få konsekvenser mange år etter krigen mennesker imellom. Her skal du få bare en historie. En arbeidskommando av russiske fanger var på vei hjem til brakkene etter en hard dag på et fiskebruk på Hjelskjæret i Svolvær. En av fangene går ca. 70 meter foran vakten og de andre. Han må passere to fra Svolvær som står og snakker sammen.

Når han nærmer seg slakker han på farten, kanskje i håp om å kunne få noe stukket til seg. Tilfeldigvis har den ene utrolig nok et brød under armen og det stikker han til fangen som lynraskt putter det under den fillete jakken.

Hva er det du gjør? sier den andre som står der. Ga du fangen et brød? Ta det i fra ham med en gang. Si at han rappet det til seg. Nå kommer vakten. Herregud, du
får oss begge sendt i leir. Ta det i fra ham sier jeg! Nei, svarte han som gav bort brødet. Han skal ha det og du står i ro ellers…

Den tyske vakten nærmet seg med en mistenksom mine og fangen var tydelig svært nervøs for han forsto hva de to nordmennene kranglet om. Da vakten var noen meter unna begynte han og trekke seg bort og sluttet seg til de andre fangene. Den tyske soldaten sendte nok et mistenksomt blikk mot de som sto der og passerte med arbeidskolonnen etter seg.

Du kan jo ikke være riktig normal, stønnet han som ville ta brødet fra fangen. Er du klar over hva du kunne fått oss brakt opp i?? Vi skal snakke om det siden, svarte han som ga bort brødet. Imidlertid ble det ikke til at de fikk snakket om det "siden" før mange år etter krigen.

Vedkommende som gav bort maten sin flyttet til Oslo og ved en tilfeldighet møttes de i hovedstaden. De kom inn på krigstiden og giveren av brøden kom inn på historien om fangen.

Husker du at du ville ta fra den utsultede fyren brødet som jeg gav ham?? Men den andre ville ikke ha noe snakk om det. Men du må da huske det? Den andre svarte, Jeg vil ikke snakke om det, sier jeg. Han så bønnfallende på den andre og ønsket tydelig et annet emne.

Giveren av brødet reiste seg stille og forlot bordet. De møttes aldri mer og hadde vel av helt forskjellige grunner heller ikke noe ønske om det.

Slik kunne ting man gjorde, eller ikke gjorde, få betydning for forhold mellom mennesker i mange år etterpå.

SKO TIL EN RUSSEFANGE SOM SATT I BØ I VESTERÅLEN.

OPPE PÅ VEGGEN HENGER FLAGG BRUKT AV RUSSERNE PÅ SYKEBRAKKA.

RUSSISK HANDARBEIDE SOM BLE UTFØRT I FANGELEIRENE.

RUSSISK HANDARBEIDE. ØRN OG HARE.

PISK SOM FANGEVOKTERNE SOM VOKTET RUSSERFANGENE BRUKTE. FUNNET I SVOLVÆR.
 


RUSSISKE FANGER KLEDD I TYSKE UNIFORMER ETTER TYSKERNES OVERGIVELSE.
 
LOFOTEN KRIGSMINNEMUSEUM
webdesign: bkh © 2001