De
russiske fangene ble forskjellig behandlet, alt etter
hvem som styrte leiren.
I
Lofoten var det Wehrmacht (den ordinære tyske
hæren) som sto for vaktholdet i fangeleirene.
Men også her kunne forholdene være opp og
ned, alt etter hvordan
offiserene og soldatene var.
En ung jente i Svolvær ble som kjent satt 3 mnd.
i fengsel i Kabelvåg fordi hun ga bort matpakken
sin til en fange, så forholdene kunne også
her være preget av umenneskelig holdning.
Problemet lå i at i den nazistiske ideologi var
dette å ha medfølelse med et "undermenneske"
sett på som en svakhet. Dette var spesielt betegnende
for SS. Under evakueringen av Finnmark høsten
1944 lød ordren fra Hitlers hovedkvarter at "medfølelse
med befolkningen var ikke på sin plass".
Denne nådeløse holdningen førte
til mange episoder som kunne få konsekvenser mange
år etter krigen mennesker imellom. Her skal du
få bare en historie. En arbeidskommando av russiske
fanger var på vei hjem til brakkene etter en hard
dag på et fiskebruk på Hjelskjæret
i Svolvær. En av fangene går ca. 70 meter
foran vakten og de andre. Han må passere to fra
Svolvær som står og snakker sammen.
Når han nærmer seg slakker han på
farten, kanskje i håp om å kunne få
noe stukket til seg. Tilfeldigvis har den ene utrolig
nok et brød under armen og det stikker han til
fangen som lynraskt putter det under den fillete jakken.
Hva er det du gjør? sier den andre som står
der. Ga du fangen et brød? Ta det i fra ham med
en gang. Si at han rappet det til seg. Nå kommer
vakten. Herregud, du
får oss begge sendt i leir. Ta det i fra ham sier
jeg! Nei, svarte han som gav bort brødet. Han
skal ha det og du står i ro ellers
Den tyske vakten nærmet seg med en mistenksom
mine og fangen var tydelig svært nervøs
for han forsto hva de to nordmennene kranglet om. Da
vakten var noen meter unna begynte han og trekke seg
bort og sluttet seg til de andre fangene. Den tyske
soldaten sendte nok et mistenksomt blikk mot de som
sto der og passerte med arbeidskolonnen etter seg.
Du kan jo ikke være riktig normal, stønnet
han som ville ta brødet fra fangen. Er du klar
over hva du kunne fått oss brakt opp i?? Vi skal
snakke om det siden, svarte han som ga bort brødet.
Imidlertid ble det ikke til at de fikk snakket om det
"siden" før mange år etter krigen.
Vedkommende som gav bort maten sin flyttet til Oslo
og ved en tilfeldighet møttes de i hovedstaden.
De kom inn på krigstiden og giveren av brøden
kom inn på historien om fangen.
Husker du at du ville ta fra den utsultede fyren brødet
som jeg gav ham?? Men den andre ville ikke ha noe snakk
om det. Men du må da huske det? Den andre svarte,
Jeg vil ikke snakke om det, sier jeg. Han så bønnfallende
på den andre og ønsket tydelig et annet
emne.
Giveren av brødet reiste seg stille og forlot
bordet. De møttes aldri mer og hadde vel av helt
forskjellige grunner heller ikke noe ønske om
det.
Slik kunne ting man gjorde, eller ikke gjorde, få
betydning for forhold mellom mennesker i mange år
etterpå.
|
|
SKO TIL
EN RUSSEFANGE SOM SATT I BØ I VESTERÅLEN.
OPPE
PÅ VEGGEN HENGER FLAGG BRUKT AV RUSSERNE PÅ
SYKEBRAKKA.
RUSSISK
HANDARBEIDE SOM BLE UTFØRT I FANGELEIRENE.
RUSSISK
HANDARBEIDE. ØRN OG HARE.
PISK
SOM FANGEVOKTERNE SOM VOKTET RUSSERFANGENE BRUKTE. FUNNET
I SVOLVÆR.
|