- +47 91 73 03 28
- [email protected]
- Man - Fre: 10 - 16
- Lør: 11 - 15
- Søn: 12 - 15
- Alle dager: 18.30 - 22.15
For første gang skulle skulle hær, marine og flyvåpen virke sammen i en operasjon. Nesten hele den tyske marines overflateskip måtte tas i bruk. 9000 mann skulle overføres med krigsskip og 2000 mann med fly til Sola og Fornebu. I de nærmeste dagene skulle lasteskip med ytterligere 50 000 mann, 15 000 kjøretøyer og mer enn 60 000 tonn utstyr ankomme.
Planen var usedvanlig dristig og forutsatte at man måtte unngå den britiske marinen. Utenfor Lofoten gikk 10 tyske krigsskip «Zerstörere» (destroyere) inn vestfjorden og fortsatte mot Narvik i snødrevet. Jagerne var blitt eskortert og beskyttet oppover langs kysten av de digre krigsskipene Scharnhorst og Gneisenau som brekker av utenfor Lofoten og går videre nordover. De har maleriske navn som «Georg Thiele», «Wolfgang Zenker», «Hermann Künne» osv. Oppkalt etter sersjanter som hadde gjort seg bemerket under 1.v.krig. De hadde en enorm motorkapasitet på ca. 70-80 000 hk og med toppfart nær 40 knopp.
Det første døgnet går mye etter planen. De norske panserskipene Eidsvold og Norge blir begge senket. Eidsvold eksploderer med en forferdelig brak i innløpet til Narvik og omtrent samtlige omkommer. Norge makter å kjempe 20 min. inne på havna før også det blir senket og 101 omkommer. Men tyskerne var ikke lenge herrer i Ofotfjorden. Tidlig om morgenen 10. april går engelske flåtestyrker inn.
Kilder museet har vært i kontakt med (engelske) forteller at de hadde tatt en runde rundt Bjørnøya da de holdt på og komme først inn til Narvik. Et voldsomt slag utkjempes i havneområdet og begge parter har tap. Men den 13. april går engelskmennene inn med bl.a. det enorme slagskipet Warspite og gjør rent bord.
Samtlige tyske jagere blir sendt til bunns og mange tyske marinegaster blir satt inn som forsterkning for de tyske alpejägerne. De norske soldatene som slåss i området settes på harde prøver. Dårlig med mat, voldsomme snømengder samt kulde utsetter både hester og soldater for ekstreme påkjenninger. Kampene raser i fjellene i 2 måneder og kulminerer med at Narvik gjenerobres i slutten av mai.
I Svolvær utsettes byen for terror fra et tysk fly (He 111) som skyter i gatene, og 7. juni blir oljetanken til Shell bombet av et digert tysk 4-motors bombefly og en voldsom brann oppstår. Det merkelige er at tidlig neste morgen går en norsk vaktbåt «Ranen» inn i havna og skyter i brann det som tyskerne ikke traff. Dette fordi at vi skal kapitulere og det skal da ikke være noe igjen til tyskerne….
Og den 10. juni kapitulerer vi og kongen har forlatt landet. Norge er okkupert.
Flyvåpenet 1940
Det norske flyvåpen var meget begrenset i 1940. I Nord-Norge besto det av 6 Fokkerfly som var stasjonert i Finnmark. Det var Hålogaland Flygeravdeling. Ved det tyske angrepet 9.april 1940 ble avdelingen beordret til Bardufoss for å settes inn i kampene der.
Etter en dramatisk tur i snøkov og kuling, hvor flyene måtte nødlande, greier de å ta seg fram til Bardufoss. Avdelingens utstyr og personell ble ettersendt med skip. De 6 Fokkerne ble umiddelbart satt inn i oppdrag sammen med et Tiger Moth observasjonsfly. Avdelingen fløy utallige tokter på rekognosering, fotooppdrag, med meldinger samt bombeangrep på tyske stillinger. De utviklet sitt eget bombesikte som de ga tilnavnet «German-Killer».
16. april må Fokker 381 kasseres pga. tysk mitraljøseild. 20. april havarerer Fokker 379 på flyplassen på Målselv. Avgangen foregikk i vind og tungt føre mot broen over elven ved Rundhaug. Flygeren så at han ikke ville klare å komme over broen, slo av motoren og kjørte flyet inn mellom brokarene.
Den 25.april går Fokker 383 tapt pga. ising og elendig vær. Begge flygerne hopper ut i fallskjerm og berger seg. Når snøen forsvinner dukker et nytt problem opp. Man har bare 2 sett med hjul som må brukes på skift, noe som selvfølgelig er frustrerende for mannskapene.
Fokker 389 havarerer totalt 4 mai etter en dramatisk luftkamp i Raudalen. Flygeren løytnant Eggen og speider Håkon Kyllingmark blir begge alvorlig skadet. Verst går det utover Eggen som blir sittende fastklemt i flyet med motoren i fanget.
Flyet hadde over 200 km i timen da det traff bakken og det er utrolig at de overlevde. Kyllingmark besvimer flere ganger da han går etter hjelp med brukket ankel. Fokker 387 havarerer ved landing den 7. mai i Kirkenes og den ene av flygerne blir skadet. 10 mai får avdelingen forsterkinger sørfra med 5 Fokkerfly og 5 Tiger-Moth. Et av Tiger-Moth flyene havarerer under landing på Kirkenes 27. mai. Ved kapitulasjonen 10. juni 1940 hadde avdelingen 6 Fokkerfly og 5 Tiger-Moth.
Panserskipene
De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» var sjøsatt i år 1900 og var på 4200 tonn. Skipene var ikke populære å tjenestegjøre om bord. Om vinteren rant kondensvannet på innsiden av skipsplatene og de sanitære forhold var også primitive. Når skipene var i drift måtte mannskapet ha regelmessig kjelesjau for og holde fyrgangene rene for slagg og sot hvilket var et grisearbeid uten like. Også en del underlige bestemmelser var om bord, bl.a. at man skulle ha «rorvakt» bak på båten.
Her sto 2 mann riktignok under dekk, men hadde som oppgave og glo på roret om alt virket som det skulle. Sjørokk og drefs gjorde disse 2 timers øktene
kalde og utrivelige. Og som en matros sa:»Hvis båten mistet roret så ville man for søren merke det før vi fikk gitt beskjed».
Begge skipene var håpløst gammelmodige og kan vel best karakteriseres som en havets dinosaurus. Dog var begge panserskipene i besittelse av noe som de tyske jagerne fryktet. De hadde noen beist til kanoner – 21 cm. En fulltreffer av en slik granat ville ha satt en tysk jager ut av spill, muligens senket den. De tyske «zerstörerne» hadde bare 8 millimeter tykke panserplater. Men det gikk allikevel galt.
Eidsvold ble senket i innløpet til Narvik etter å ha hatt en tysk parlamentær om bord. Eksplosjonen var forferdelig og 175 sjøfolk omkom, bare 6 ble reddet.
Panserskipet Norge hørte braket, men kunne ikke se noe i snødrevet. Like etter kom Norge i kamp inne på havna noe som satte maskineriet på ekstrem belastning. Full fart forover, for så full fart akterover. Maskinfolkene helte olje på lagrene for å forsøke og kjøle dem ned mens hovedskytset bak samt sidekanonene åpnet ild. Den ene av sideskytset skjøt så heftig at den hoppet ut av fundamentet. Men det var en ujevn kamp i snødrevet.
Norge blir til slutt truffet av 2 torpedoer og synker på 1 min. 101 omkom.
Viste du at Birger Eriksen som senket Blücher 9 april i Oslofjorden var fra Lofoten ? (Sørvågen)
Da han ga ordre om å åpne ild sa soldatene: «Skal vi virkelig skyte med skarpt?» «Ja», svarte Eriksen. «I dag skyter vi med
skarpt.» Og han føyde til: «Enten blir det medalje eller så blir det krigsrett».
De skjøt to skudd, traff oppe i tårnet på Blücher hvor ildledersentralen ble satt ut av spill pluss flydekket hvor flere fly sto ferdig opptanket. En voldsom brann brøt ut og Blücher ble senket med torpedoer
Hangarskipet «GLORIOUS»
England hadde 16 jagerfly av typen Hurrican stasjonert på flyplassen i Bardufoss. Dette for å gi de allierte styrkene flydekning under kampene om Narvik. Jagerflyene ble holdt på Bardufoss helt til 8.juni altså like før vi kapitulerer 10 juni 1940.
Engelskmennene var uenige om flyene skulle ødelegges eller om man skulle forsøke å lande dem på det store hangarskipet Glorious som lå utenfor Lofoten. Eksperter mente at det var umulig for flyene manglet kroken som skulle huke tak i stoppevaieren. Et landingsforsøk ble sett på som rene selvmordet. En «forsøkskanin» Pat Jameson – den beste flygeren i skvadronen ble sendt av gårde. Men resten av skvadronen fikk ingen tilbakemelding om hvordan det var gått. Imidlertid bestemmer de seg for å ta av for å forsøke å redde flyene med å lande på Glorious.
De legger små sandsekker bak i flyene slik at de ikke skal tippe rundt under den ekstreme oppbremsingen og drar av sted. Og samtlige fly makter det som ekspertene mente var umulig og gjennomfører den første landing på hangarskip med Hurricanes. HMS Glorious setter så kursen mot England med sin dyrebare last. Til eskorte har den bare 2 jagere, Acasta og Ardent. Syd for Værøy skjer katastrofen. Der blir oppservert røyk i horisonten kl. 04.00 om morgenen. Jageren Ardent blir sendt ut for å undersøke hvem det er.
Forskrekkelsen er stor når man oppdager at røyken kommer fra de enorme tyske krigsskipene Scharnhorst og Gneisau. Ardent blir tatt under ild av 28 cm kanoner og blir hurtig senket. Acasta forsøker fortvilet og legge en røykskjerm mellom hangarskipet og slagskipene, men blir også senket. Scharnhorst tar så Glorious under ild og det digre hangarskipet blir sakte malt i stykker, det bryter ut branner og Glorious går tilbunns. Overalt i sjøen er det overlevende som klammerer seg til flåter, vrakgods og annet som kan berge en. Sjøen er kald og opprørt. Sakte faller flere og flere ifra. Stedet er lite trafikkert og de overlevende blir ikke funnet før etter 3 dager.
På en flåte hvor det var 37 mann er det nå bare 7….
Av 1474 menn overlever bare 45.
Dette var den største katastrofe og tragedie med tap av menneskeliv under felttoget i 1940.
Meny
Tall tysk invasjon
Tall om tyskernes invasjon 1940,Weserübung. 9 april 1940 til 10 juni 1940. Det tyske felttoget i Norge var kort, men det krevde sine liv. Bak hvert eneste av disse anonyme tallene skjuler det seg tragedier og menneskelige lidelser.
nordmenn døde i strid under felttoget i Norge.
Like mange ble såret, noen av dem skadet for livet.
av nordmennene som falt i strid tilhørte hæren.
67 av dem var befal.
Marinen mistet 283 mann og Hæren
og Marinens flyvåpen mistet 4 mann.
sivile som ikke deltok i kamphandlingene mistet livet
tyskere ble drept.
Av disse var 2400 på skip som ble senket.
britiske soldater ble drept, skadet eller tatt til fange i Norge
briter omkom under transport til og fra Norge.
av de franske og polske styrkene ble drept, skadet eller tatt til fange.
