- +47 91 73 03 28
- [email protected]
- Man - Fre: 10 - 16
- Lør: 11 - 15
- Søn: 12 - 15
- Alle dager: 18.30 - 22.15
Framstøtet strandet i Litsadalen ikke langt fra Murmansk. Noe lenger sør og øst dannet en annen frontlinje seg, den fikk navnet Salla-fronten. Her forblødde soldatene – tyske og russiske. Våren 1942 (april) fikk de tyske styrkene inndratt vinterutrustningen. Firkantet som Wehrmachts system var ble dette gjort samtidig over alt. Men klimaet ved ishavsfronten er ikke det samme som ved Svartehavet… En forferdelig snøstorm brøt løs og de tyske soldatene som ikke lenger hadde vinterklær kjempet desperat for ikke å fryse i hjel. Da går de sovjetiske styrkene til angrep. Det blir en forferdelig kamp.
Hele frontlinjen vakler. Den tyske sjef for 6. Gebirgsdivisjon general Schörner var nådeløs. Alt som kunne krype å gå blir sendt til fronten, kokker og hestepassere, kontorpersonale og lagerfolk. Alle får stukket et gevær i neven og sendt i il marsj mot fronten.
Flere begår selvmord under marsjen. Både tyskere og russere går seg vill i stormen og dør av kulde og utmattelse. Mange omkommer når de forsøker å bringe forsyninger fram til den tyske frontlinjen. En russisk infanteridivisjon kom overholdet ikke i kamp. Halve mannskapsstyrken går tapt pga. forfrysninger og snøblindhet.
Stormen raser videre og flere plasser søker villfarne tyske og sovjetiske soldater sammen og forsøker å berge livet. De blir funnet etter at slaget er over – ihjelfroset. Etter 3 døgn begynner stormen å ebbe ut. Det samme gjør de 37 sovjetiske infanteribataljoner samt en marinebrigade på ca. 4500 mann som ledet ann i angrepet.
Men kampen har kostet ufatterlige lidelser. Russerne har 8000 døde. Bare 192 ble tatt til fange. De tyske tapen er vanskelig å anslå så vi må bruke noen eksempler. Kompani Schoeber besto av 148 mann. Etter 4 dager var kompaniet redusert til 10 soldater.. Kompaniet til
pionerene var på 494 mann – etter 4 dagers kamp i snestrom var de 12 mann tilbake…
Kirkenes var den byen som lå nærmest fronten og hit ble de sårede fraktet. Og de sårede fortsetter å komme hele sommeren . høsten. vinteren- neste vår og sommer- helt til Litsa og Salla fronten bryter sammen senhøstes 1944.
Telegrafen i Kirkenes ligger på kaia like ved stedet hvor de sårede blir losset og tatt om bord i de store hospitalskipene «Meteor» og «Stuttgart». Skrikene fra de sårede som blir båret ut av ambulansene er fryktelig for telegrafdamene å høre på. Når skipene er full-lastet sniker de seg sydover, passerer rett utenfor Lofoten og fortsetter mot de store lasarettene i Tyskland.
Soldater fra Litsa og Sallafronten kom også til Lofoten senhøstes 1944. Disse var av et annet «kaliber» enn de som folk var vent med og ble betraktet som farlige.
TIRPITZ – Scharnhorst
Det er vanskelig å beskrive ishavsfronten uten å ta med de enorme slagskipene som ble stasjonert her oppe, Tirpitz og
Scharnhorst. Begge var representanter for det ypperste av hva tysk teknologi og håndverk maktet og prestere. Og det sier ikke så lite… «Beistet må senkes» sa Churchill.
Men det var enklere sagt enn gjort. Tirpitz gikk inn Vestforden og lå i flere mnd. rett ved Lofoten ( i Bogen) og truet alt som var i nærheten bare ved sitt blotte nærvær. Fiskebåter som kom for nært kjempen, gjorde lurt i å ha liten fart og alle lanterner tent. Tyskerne var nervøse for sabotasje og var «lett på avtrekkeren».
Men kjempeskipet ble lei av og ligge og sture inne i en fjordtarm. Torpedonettet ble slept til side og slagskipet passerte rett utenfor Svolvær og satte kursen mot Gimsøystrømmen sammen med eskorten på 15 andre fartøy fra Krigsmarinen.
Men i Gimsøystrømmen ble det trangt og flere av eskortefartøyene fikk skader. En jager hold på og synke og måtte ta seg inn til Melbu hvor de i all hast fikk fatt i en hjelmdukker fra Svolvær for å få reparert hullet provisorisk. Tirpitz gikk så videre Sortlandssundet og nordover til Altafjord, hvor den ble liggende i en sidefjord. (Kåfjord) Scharnhorst kom etter og sammen var disse kjempene en enorm trussel mot konvoiene som gikk til Russland. «Bare ryktet om at Tirpitz hadde gått ut førte til at engelskmennene trakk marineeskorten tilbake fra konvoien PQ 17. Av 37 skip ble 26 senket av fly og ubåter. Bare 11 skip nådde Murmansk. (sommeren 1942) Men galt gikk det for disse havets herskere.
Tirpitz ble skadet av engelske miniubåter som la 2 tonns sprengladninger under bunnen på den samt gjentagne bombeangrep.
Til slutt ble den slepet til Tromsø hvor den ble bombet senhøstes 1944 av enorme 5.5 tonns Tallboy bomber. Den velter rundt og blir liggende med bunnen i været. Over 800 tyske sjømenn mister livet. Scharnhorst blir senket i Nordishavet julen 1943 og nesten samtlige omkommer.
Meny
