Den ukjente kunstneren Adolf Hitler

Flere av de ledende aktørene under 2.v.krig hadde kunstneriske anlegg. Både Churchill og Dwight D. Eisenhower hadde evnen til å videreføre det de så til et annet medium – et lerret.

Men ikke alle er klar over at også Adolf Hitler hadde kunstneriske interesser. For det meste var det akvareller som han malte og det var en stor skuffelse da han fikk avslag på sin søknad om opptagelse i kunstskolen i Wien. De så imidlertid at han hadde talent og ba han søke på arkitektstudiet, noe som ble vanskelig da han ikke hadde fullført realskolen. Avslaget fra kunstskolen var fullstendig uventet og kom iflg. han selv ”som et lyn fra klar himmel”.

Han livnærte seg og sine to værelse-kammerater, som forsøkte å selge bildene for ham, fra 1908 til 1914 med å male akvareller og postkort fra Wien og München. Hitler mente selv at han måtte ha malt over 1000 bilder hvorav noen var i olje.

Bestselgeren var akvareller av kirker. Han passet da på å stå utenfor med akvarellen av kirken når det var bryllup. Men det gav et magert utbytte. Imidlertid var det ikke så dårlig stelt som han ville ha det til i ettertid da han hadde en studiepensjon som foreldreløs. I tillegg mottok han et pent beløp som arv fra en tante.

I 1914 vervet han seg frivillig og deltok i 4 år i skyttegravskrigen, ble såret flere ganger, men malte og tegnet hele tiden. 21 tegninger som er funnet i Belgia og som man mener Hitler har malt, ble solgt i 2006 for 1,6 millioner på auksjon i England. Etter første verdenskrig fortsatte han å male, men i langt mindre omfang. Også etter han ble reichskansler i 1933 malte Hitler flere bilder. I 1935 begynte NSDAP (det tyske nazipartiet) å søke etter bilder som var malt av der Führer. De som hadde bilder fikk godt betalt selv om det irriterte Hitler når han tenkte på de få kronene som han selv hadde fått for samme bilde i sin tid. En som var ekstra grådig gikk fem på da Hitler nektet for at det var ham som hadde malt bildet. Senere så innrømmet han noe skadefro til bekjente at det riktignok hadde vært ham allikevel. I 1942 blir bildene erklært som ”arbeider som har nasjonal viktighet”. Målet var et ”Führer kunst museum” hvor bildene var samlet. Dette skulle ligge i Lintz som skulle utvikles til et sentrum for Europas kunstnere. Trolig som et takk for sist til Wien…

Bildene som NSDAP fikk tak i, ble samlet og katalogisert i det ”Braune Haus” i München for så å bli lagret i tunnelene og bomberommene under SS-kasernen i Oberzalsberg. Hitler forsatte å male litt og likte å gi bort bilder til de som satte pris på akvarellene hans. Mot slutten av krigen ble også personlige eiendeler til nazilederne lagret i tunnelene i Oberzalsberg da man var redd for at husene skulle bli bombet. (noe de også ble) Det var amerikanske tropper som oppdaget lagret av personlige ting og det skapte ganske ville tilstander da alle ønsket seg suvenirer. Mest
populært var selvfølgelig porselen og sølvtøy. En rekke akvareller som ble funnet var av mindre interesse, noe som kan ha gjort det mulig at lokalbefolkningen sikret seg et eller annet. Imidlertid var der nylig lagt ut et bilde signert A. Hitler 40 på en auksjon i Tyskland. Bildet lå litt ”bortgjemt” på auksjonen og damen som solgte det viste bare at besteforeldrene hennes hadde hatt det ”så lenge hun kunne huske”. Det var funnet stuet vekk opp på loftet da hun ryddet huset og hun kunne ikke si om det var ekte eller ikke. Bildet ble solgt for et lavt beløp til William Hakvaag i Norge som igjen lånte det ut til Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær.

Når akvarellen ble tatt ut av den gamle ramma, ramlet der ut 4 bilder som hadde ligget skjult inni dobbel papp bak bildet. Og forbauselsen ble ikke mindre når en så motivene… Tre av bildene forestilte dvergene fra Snøhvit. Signert med blyant A. H Den siste var av Pinocchio og var tydelig malt litt senere og usignert.

Hovedbildet var mistenkelig likt den måten som Hitler malte på. Bildene ble sjekket med black-light men var totalt mørke, noe som viser at de er gamle. Videre undersøkelser viste at Hitler var veldig opptatt av Disneys tegnefilm Snow White som egentlig er et gammelt tysk eventyr. Filmen var etter Hitlers mening en av ”de beste filmer som noensinne hadde blitt laget”. Og han hadde en egen kopi til sin private kino på Berghoff i Obersalzberg.

Han var også irritert over at Tyskland ikke kunne lage en like bra film og så har han satt seg ned og tegnet tre av dvergene. Og det er ordentlig gjort. En detalj man kan merke seg er at Hitler lånte av Albert Speer et tegnebord når han tegnet huset sitt – Berghof i Oberzalsberg. Dette
bordet må han ha brukt på de akvarellene som han malte i ”the late period” for de har hull etter stiftene i hjørnene. Også i akvarellene av dvergene er der små hull etter stiftene som har holdt bildet på plass mens han malte.

Så mens verden var på vei mot katastrofen, synagogene gikk opp i røyk og jødene ble kjeppjaget, konsentrasjons- leirene ble utvidet for å ta imot de ”som var imot den nye tid”, satt Hitler møysommelig og tegnet Snøhvits dverger. Kanskje for å imponere Eva Braun og for å vise at også han kunne.

Senere kom han som kjent i krig med alt og alle, også USA og da var disse tegningene ikke så ”hot” lenger. Så i stedet for å kaste dem, har han eller Eva Braun, som trolig hadde fått dem, lagt dem bak bildet fra 1940 og så ny papp med brun gammeldags tape. For så å skrive med sin spesielle
håndskrift på baksiden ”Kaudelhoff ob.Bayern”. (Vi tror det er det som står der)
For de som arbeidet på Berghoff (huset til Hitler hvor det ikke var lov å lese aviser og høre radio) og som bare så ham fra den mer gemyttlige siden, vegetarianer, avholdsmann, ikke-røker, glad i dyr og blomster, ikke minst hunden sin Blondi, trodde de var blitt gal da de forsto hva han hadde stelt i stand av djevelskap. For Hitler hadde en nattside hvor hatet var så abnormt at det overskygget alt og alle. All motstand skulle ”slås ned med den største hårdhet”.

De burde ha sluppet han inn på kunstskolen i Wien…

William Hakvaag
v/Lofoten Krigsminnemuseum Svolvær