- +47 91 73 03 28
- [email protected]
- Man - Fre: 10 - 16
- Lør: 11 - 15
- Søn: 12 - 15
- Alle dager: 18.30 - 22.15
Grini
De første 64 fangene på Grini var fra Lofoten
Hovedbygningen som var nybygget før krigen var egentlig beregnet som kvinnefengsel, men ble tatt i bruk av tyskerne alt i 1940 for å huse norske soldater som var blitt krigsfanger.
De fleste av disse ble imidlertid løslatt etter vår kapitulasjon 10. juni 1940. Det som kanskje er mindre kjent er at de første registrerte fangene på Grini var fra Lofoten. Dette hadde sammenheng med Lofotraidet 4.mars 1941. Pga. den vennlige mottakelsen som de engelske (og 52 norske) soldatene fikk, var tyskerne rasende. Flere hundre mennesker ble brakt inn til tøffe forhør og utsatt for alt fra trusler til direkte mishandling.
De som ble arrestert ble ført om bord i troppetransportskipet Bretagne som lå ved kai i Svolvær. Her kom selveste Terboven om bord for å inspisere de arresterte, noe som førte til at flere regnet med at det var like før de ble skutt på torvet i Svolvær, slik som Jonas Lie hadde truet med. Men etter noen dager ble fangene ført over til D/S «Renøy» og i et forferdelig vær ble ført helt til Trondheim. De tyske vaktene var heller ikke så høye i hatten da de stampet seg sørover gjennom stormbygene. Fra Trondheim bar det videre med tog og til en heller brutal mottakelseskomité i Oslo bestående av SS-gendarmeri.
Mange måtte stå med hendene over hodet i flere timer mens SS-ene skrek og bar seg. Asbjørg Bjørnstad ble satt på nr. 19 mens de fleste av mennene ble sendt til en leir i Åneby i Hakadal. Ånebyleiren var en elendig leir. Fæle og trekkfulle brakker og ikke mat til fangene. Det ble derfor satt i gang innsamling av mat til fangene under ledelse av Ingeborg Fearnley, noe som berget dem. Eneste lyspunktet var at vaktene var like forbannet på drittleiren og på Hitler som fangene var… Men de var havnet på hver sin side av piggtrådgjæret som for øvrig fangene selv måtte sette opp. Her ble de fleste sittende til de ble ført over til Grini. Derfor er de første fangenumrene fra 1 til 64 fra Lofoten. Gislene ble kalt Svolværgissel, men det var også fanger fra Brettesnes, Henningsvær, Kabelvåg og Stamsund.
Nr. 1 var skolestyrer Olav Alsvik fra Svolvær. Kjøpmann Gunnar Berg nr.4, Hermod Bjørnstad nr. 6, Terje Olsen fra Henningsvær nr. 30, Rolf Paulsen nr.34, prost Kristian Skjeseth nr. 39 fra Kabelvåg, maler Tore Tobiassen nr.43, advokat Hans Bjørnstad nr. 60, Einar Helmersen nr. 61 og Håkon Kyllingmark nr. 63.
Grini var en leir i utvikling. Det ble bygget nye brakker og utvidelse av leiren ble nødvendig da arrestasjonene grep om seg. Grini var en blanding av en konsentrasjonsleir og tukthus. Disiplinen var stram, det sørget en rekke plageånder fra SS for.
Ble man syk var der lite vits i å gå til legen Jochen Rietz. Han ble beskrevet som 98 % nazist og 2% lege, og var medlem av den tyske sikkerhetstjenesten.
Totalt er det registrert 19 788 fanger på Grini. De fleste av disse var norske fanger. 786 fanger døde. De fleste etter å ha blitt videresendt til Tyskland. 8 fanger ble henrettet på Grini. 5 menn og 3 kvinner.
I tillegg til Grini kan nevnes fengslet Møllergaten 19, Akershus festning, Arkivet i Kristiansand, Ulven fangeleir utenfor Bergen, senere avløst av Espelandsleiren, Sydspissen fangeleir i Tromsø samt Krøkebergsletta i Tromsdalen og Falstad ved Trondheim. I tillegg komme alle leirene for utenlandske fanger samt leirer i forbindelse med byggearbeider, for eksempel. Bardufoss osv.
På det meste satt det opp mot 5000 fanger på Grini. Totalt omkom i tyske leire 1 470 mennesker.
I Norge var ca. 40 000 innom tyske fengsler, mens ca. 50 000 rømte landet. Ingen fikk en verre skjebne en de norske jødene. 610 norske jøder mistet sitt liv, 240 kvinner og 370 menn. Bare 27 overlevde. Ingen kvinner eller barn.
Krigen kostet 10262 mennesker av disse var 883 kvinner.
Røde toppluer
Man kunne havne på Grini fangeleir for å ha brukt rød nisselue under andre verdenskrig. Kunngjøringen er sakset fra Lofotposten. Dette med og forby røde luer kunne
få komiske konsekvenser som man
ikke helt hadde forutsett.
Når jula kom, så for de norske julenissene
frydfullt rundt med grønne og blå nisseluer.
Dette ble sevfølgelig igjen sett på som
en demonstrasjon mot den "nye tid" og neste
år fikk julenissen påny lov til og ha rød lue
Meny